Archive for the ‘Datalagringsdirektivet’ Category

Demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet

Sunday, April 11th, 2010

I går ble det utkjempet nok et slag i kampen mot Datalagringsdirektivet. Med demonstrasjoner i flere norske byer samtidig stod mennesker fra hele bredden av det politiske spektrum sammen og sa klart i fra at dette ville de ikke ha.

Selv var jeg i Oslo, sammen med store deler av FriBits kjerne, noen demoscenere og andre personer jeg har blitt kjent med i årets løp – samt en hel del (for meg) ukjente personer.

IMG_2123Oppmøtet var bra. Jeg tror vi landet i underkant av 400 i Oslo, og med tanke på hvor gode (les: dårlige) nordmenn er til å demonstrere ellers er det en anseelig mengde. Ryktene fra Trondheim sier alt fra 100 til 250 der oppe, og fra Bergen har jeg ikke sett noen tall enda.

Appellantene var også dyktige, selv om det ikke akkurat kom frem noe nytt. Denne typen demonstrasjoner egner seg helt klart bedre for personer som aldri har hørt om direktivet før enn for oss som er vel bevandret i emnet. Slik som det ble nå var det bare å klappe på de riktige stedene, hvor de riktige stedene alltid var “dette finner vi oss ikke i”. Ikke at det er noe galt med det, men jeg regner med at de fleste som var der allerede vet hva det dreier seg om. I så måte var det representanten fra Høyre som gjorde den beste figuren. Han gikk nemlig inn på temaet om hvor viktig det var å få Høyre til å si nei, eller i alle fall fristilles. Slik det ser ut er dette den beste muligheten vi har for å stoppe direktivet, og verdt å få med seg.

Forhåpentligvis var dette bare det første av flere lignende tiltak fremover. Jeg kommer i alle fall til å stille på alle, og oppfordrer alle andre til å gjøre det også.

Share

En nyttårshilsen

Friday, January 1st, 2010

I går fikk jeg en nyttårshilsen fra “grøtnissene” et sted i Norge. Semi-nye kommunikasjonsmidler tro ble den overlevert via MMS. Motivet, et lite barn som gleder seg over grøtkjelen, var fint. Null problemer altså. Bortsett fra ett. Jeg kjenner ikke grøtnissene. Akkurat som om man fra tid til annen får en feiloppringing fikk jeg altså her en feilsending.

Det var ikke noe galt med bildet som sådan. Det var et innblikk i en annen families liv, sågar et de hadde valgt å dele med andre. Allikevel følte jeg meg som en inntrenger, i og med at jeg ikke har noe med denne familien å gjøre. Men dette var heller ikke et stort problem. Jeg hadde nok å gjøre til at bildet, etter at det var slettet fra telefonen, lett kunne gått i glemmeboken.

Problemet med feilsendingen, for min del, var at den var nok et bevis på hvor lett det er å gjøre feil. Hadde motivet på bildet vært et litt annet, f.eks det samme barnet i et badekar, og mottageren en annen enn meg kunne dette slått uheldig ut. Siden telefonnummeret fulgte med er det i vår tids informasjonsalder altfor lett å finne ut hvor familien bor. Det skal selvsagt litt til før historien får en virkelig bitter slutt. Statistisk sett er nok sjansene for det svært små. Allikevel, det er altfor lett å gjøre feil i dagens informasjonssamfunn. Personen som sendte meg meldingen i går kan like gjerne være samme person som har ansvaret for å sende over informasjonen om deg selv til Politiet hvis Datalagringsdirektivet går igjennom. Personen kan også være ansatt i Folkeregistret, en vilkårlig bank eller andre steder som jobber med personopplysninger. Heldigvis er sjansene for det også relativt små.

Jeg tror ikke jeg var den eneste som fikk en feilsendt melding i går. Selv om inntoget av sosiale medier tydeligvis fører til nedgang i telefonbruken rundt jul og nyttår, var nok allikevel mengden av meldinger større enn på en vanlig dag. Og en økt mengde meldinger øker sjansen for feilsending, akkurat som en økt mengde med transaksjoner av personopplysninger vil gjøre det samme. Forhåpentligvis vil det i 2010 bli mer bevissthet om dette. Det er lov å håpe, i alle fall 1. januar.

Share

Jeg har noe å skjule

Sunday, November 8th, 2009

I disse dager skrives det mye om Datalagringsdirektivet. Det gjør meg glad, fordi jeg en stund var redd for at direktivet ville innføres i norsk lov uten noen forutgående debatt. Heldigvis ble ikke dette tilfellet, for man trenger en debatt. Både de som er for og de som er i mot har gode grunner til sine standpunkt, og det skal ikke være noen tvil om at direktivet har utspring i gode intensjoner. Om man ikke er kriminell vil man selvsagt gjerne at politiet skal få flere ressurser. Barneporno er et fryktelig overgrep, man skal ikke forhandle ikke med terrorister. Så langt er alle enige.

Allikevel er jeg i mot en innføring av Datalagringsdirektivet. Hvorfor? Det er mange grunner, og mange andre har adressert dem. Derfor skal jeg i dag snakke om én enkelt grunn: Jeg har noe å skjule.

(more…)

Share