Umotivert

Jeg innrømmet gladelig at det er lenge siden jeg har skrevet noe, igjen. Jeg trodde at flyttingen ville gi meg mer tid til å bable i vei på internett, men den gang ei. Det riktige er nok å si at når jeg endelig hadde tid til å skrive hadde jeg ingenting å skrive om. Det vil si, ingen motivasjon og inspirasjon.

Det hender faktisk ganske ofte at motivasjonen svikter. Jeg har ideer og lyst til å gjøre en hel masse ting, men det er sjelden noe av det skjer. Sammen med en ganske stor dose spontanitet er dette drepende for en stor del av produktiviteten min, for ikke å snakke om langtidsprosjekter. Sagt på en annen måte: ting må skje med det samme jeg kommer på dem, ellers blir det som oftest ikke til noe. Dette blir litt slitsomt i lengden, og det hender jeg ender opp med bare å gi blaffen i å forsøke – for heller å konsentrere meg om bøker, tv-serier eller annen tidtrøyte. Hvis jeg skal samarbeide med andre som er litt mer laidback enn meg selv er det enda verre. Det mest prominente eksemplet på dette er demoscenen. Det er nesten flaut å ha vært del av en subkultur i 15 år, mens man fortsatt ikke har de nødvendige ferdighetene i noe av det man gjør – rett og slett fordi det tar altfor lang tid å lære seg det i forhold til konsentrasjonsnivå.

Med andre ord: jeg tar gjerne imot tips om hvordan man motiverer seg selv til å gjøre ting over lengre tid. Jeg har selvsagt forsøkt å lete selv, men har ikke funnet noe av verdi. Jeg skal i alle fall forsøke hardere i tiden fremover. Jeg har nemlig funnet ut at for å ta videre utdannelse er jeg nødt til å lese meg opp i matte, som jeg ikke har brukt siden jeg gikk ut av videregående for 9 år siden. Det blir hardt å holde motivasjonen oppe over en periode på 9 måneder. Lykke til til meg.

FacebookTwitterWordPressShare

Skrevet 20:40 fredag 9. april 2010, under Livet, Skrivetrening.

2 har kommentert på “Umotivert”

  1. Birger sier:

    Jeg syns også det kan være vanskelig å motivere seg selv til å gjøre ting/prosjekter over lengre tid. Noe som jeg tror er viktig er å ikke sette seg for høye mål, da er det lett å bli demotivert når man ikke klarer å nå dem. F.eks. hvis du vil skrive en bok, så er det kanskje bedre å bestemme seg for å sette av 15 minutter i uken til å skrive en bloggpost. Klarer man det jevnt en stund er man kommet «opp et nivå» og kan «utvide» målet. Det er en slags form for trening. Gitt, dette er mye lettere sagt enn gjort..

  2. Nina Høegh-Larsen sier:

    Bra tips. Men jeg er litt redd det blir for ufullstendig. Jeg har lest en del kommentarer om «ikke for høye mål», «det er lov å feile» og lignende, og det blir nesten et problem – for man bruker det som unnskyldning til å feile hver gang. Det er greit at jeg ikke jogget i går, for det er lov å feile, det er greit at jeg ikke jogger i dag heller, for man skal ikke ha for høye mål, det er greit at jeg ikke jogger i morgen, du trenger ikke å bli sur på deg selv hvis du skipper en dag.

    En lett blanding er sikkert greia, men hvordan man kommer frem til den riktige balansen er det verre å finne ut av.

Legg igjen en kommentar