Ta livet en bolk av gangen

21:48 20. april 2010

Som jeg tidligere har skrevet er jeg både spontan og utålmodig. En dårlig kombinasjon, i mange sammenhenger, men det hender det kommer noen morsomme bivirkninger av denne blandingen også. En av de morsomste (om ikke av de særeste) bivirkningene er min store tendens til å leve livet i bolker. Hva jeg mener med det? Jo jeg mener at hver gang det skjer noe i livet mitt, om jeg f.eks er tilstede på et arrangement, finner en ny bok-serie jeg liker, oppdager en ny sak jeg brenner for, møter en ny og interessant person eller hva det måtte være, så går jeg 100% opp i den saken i noen dager – og så finner jeg en annen bolk og gjør det samme der. Siden det tydeligvis er en mettelsesfaktor på hvor mye jeg klarer å interessere meg for i det store og det hele går disse tingene gjerne litt på rundgang – men altså på rundgang som i «en uke til den saken, en uke til den saken». Merk at når jeg sier 100% opp i den saken, så mener jeg det. Det blir en fanatisk, febrilsk og noe hektisk aktivitet. Det kan bli for mye selv for meg selv i lengden. Heldigvis har jeg lært å skåne mennesker jeg kjenner i en mye større grad ettersom årene har gått.

Selv om jeg bruker en uke her og og en uke der i forklaringen er tidsintervallene for når jeg bytter fra en bolk til en annen veldig vilkårlige. Etter Breakpoint, for eksempel, gikk det  halvannen uke før jeg igjen interesserte meg nevneverdig for noe annet enn demoscenen, sosial kontakt med demoscenere og alt som ellers hører med (med et lite unntak for StoppDLD-demonstrasjonen, som sånn sett kom på et veldig dårlig strategisk tidspunkt). Helgen som gikk brukte jeg derimot på å gå helt inn for å endelig komme meg igjennom DS-spillet «Dragon Quest V: Hand of the Heavenly Bride» og dermed var den fanatiske demoscene-interessen over for denne gang.

Denne uken har begynt med at jeg har tilbrakt to dager på GoOpen – og dermed virker det som om neste bolk i livet mitt kommer til å være FriProg, sosiale medier – og kontakt med mennesker som har med disse tingene å gjøre. Dette blogginnlegget er en tydelig indikasjon på det – og jeg kan vedde mye på at det kommer en oppsummering av GoOpen for min del i morgen, når jeg har fått samlet tankene litt. Aktiviteten min på Twitter kommer nok også til å gå opp, den går nemlig veldig i bølger.

FacebookTwitterWordPressShare

Demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet

8:54 11. april 2010

I går ble det utkjempet nok et slag i kampen mot Datalagringsdirektivet. Med demonstrasjoner i flere norske byer samtidig stod mennesker fra hele bredden av det politiske spektrum sammen og sa klart i fra at dette ville de ikke ha.

Selv var jeg i Oslo, sammen med store deler av FriBits kjerne, noen demoscenere og andre personer jeg har blitt kjent med i årets løp – samt en hel del (for meg) ukjente personer.

IMG_2123Oppmøtet var bra. Jeg tror vi landet i underkant av 400 i Oslo, og med tanke på hvor gode (les: dårlige) nordmenn er til å demonstrere ellers er det en anseelig mengde. Ryktene fra Trondheim sier alt fra 100 til 250 der oppe, og fra Bergen har jeg ikke sett noen tall enda.

Appellantene var også dyktige, selv om det ikke akkurat kom frem noe nytt. Denne typen demonstrasjoner egner seg helt klart bedre for personer som aldri har hørt om direktivet før enn for oss som er vel bevandret i emnet. Slik som det ble nå var det bare å klappe på de riktige stedene, hvor de riktige stedene alltid var «dette finner vi oss ikke i». Ikke at det er noe galt med det, men jeg regner med at de fleste som var der allerede vet hva det dreier seg om. I så måte var det representanten fra Høyre som gjorde den beste figuren. Han gikk nemlig inn på temaet om hvor viktig det var å få Høyre til å si nei, eller i alle fall fristilles. Slik det ser ut er dette den beste muligheten vi har for å stoppe direktivet, og verdt å få med seg.

Forhåpentligvis var dette bare det første av flere lignende tiltak fremover. Jeg kommer i alle fall til å stille på alle, og oppfordrer alle andre til å gjøre det også.

FacebookTwitterWordPressShare

Breakpoint 2010

23:40 9. april 2010

In english, as it should be when dealing with demoscene party reports.

Last easter, sceners from all over the world did a great thing. They spent the closing ceremony at Breakpoint 2009 clapping their hands numb to get the organizers to create the worlds biggest demoscene only party one more year. And they managed.

Because of that, it was clear quite early that this would be the last Breakpoint. Because of that, of course, a lot of people decided to show up. Myself, I wouldn’t miss it for the world, and thus I found myself exiting my flat in pouring rain on Thursday. Although the party starts on Friday, we’ve gone down to Germany on Thursday almost every year – both to not start the party right after travelling and to spend as much time as possible with the other attendants who show up early.

Les resten av innlegget »

FacebookTwitterWordPressShare

Umotivert

20:40 9. april 2010

Jeg innrømmet gladelig at det er lenge siden jeg har skrevet noe, igjen. Jeg trodde at flyttingen ville gi meg mer tid til å bable i vei på internett, men den gang ei. Det riktige er nok å si at når jeg endelig hadde tid til å skrive hadde jeg ingenting å skrive om. Det vil si, ingen motivasjon og inspirasjon.

Det hender faktisk ganske ofte at motivasjonen svikter. Jeg har ideer og lyst til å gjøre en hel masse ting, men det er sjelden noe av det skjer. Sammen med en ganske stor dose spontanitet er dette drepende for en stor del av produktiviteten min, for ikke å snakke om langtidsprosjekter. Sagt på en annen måte: ting må skje med det samme jeg kommer på dem, ellers blir det som oftest ikke til noe. Dette blir litt slitsomt i lengden, og det hender jeg ender opp med bare å gi blaffen i å forsøke – for heller å konsentrere meg om bøker, tv-serier eller annen tidtrøyte. Hvis jeg skal samarbeide med andre som er litt mer laidback enn meg selv er det enda verre. Det mest prominente eksemplet på dette er demoscenen. Det er nesten flaut å ha vært del av en subkultur i 15 år, mens man fortsatt ikke har de nødvendige ferdighetene i noe av det man gjør – rett og slett fordi det tar altfor lang tid å lære seg det i forhold til konsentrasjonsnivå.

Med andre ord: jeg tar gjerne imot tips om hvordan man motiverer seg selv til å gjøre ting over lengre tid. Jeg har selvsagt forsøkt å lete selv, men har ikke funnet noe av verdi. Jeg skal i alle fall forsøke hardere i tiden fremover. Jeg har nemlig funnet ut at for å ta videre utdannelse er jeg nødt til å lese meg opp i matte, som jeg ikke har brukt siden jeg gikk ut av videregående for 9 år siden. Det blir hardt å holde motivasjonen oppe over en periode på 9 måneder. Lykke til til meg.

FacebookTwitterWordPressShare

Datastorm 2010

12:57 9. februar 2010

Some kind of party report. In english for the masses! Update: Now with pictures
A couple of months ago, random demoscene sites I usually visit suddenly had info about a new swedish party in the making. As this had happened the year before as well, I was rather uncertain at first about wether or not it would actually happpen. Luckily for me I decided to trust that the guys from Up Rough could make things happen, and signed up. Les resten av innlegget »

FacebookTwitterWordPressShare

Jeg flytter

18:09 23. januar 2010

De første ukene i det nye året har igjen vært travle og hektiske. Jobben og pendlingen tar omtrent 11 timer daglig, på en god dag. Legger man til at NSB har store problemer blir det reelle tallet rundt 12. Resten av timene i døgnet må fordeles på søvn, matinntak, hygiene og sosiale hendelser. Det fungerer, på et vis, men det er ikke optimalt. Som oftest blir det til at jeg kommer hjem rundt kl 21, sovner 21:30 og står opp igjen kl 5.

Rett skal være rett. Jeg har kommet meg på teater, vært på FriBit-møter, hatt gjesteopptreden på NRK, sneket meg med på juletrefest på jobben, avholdt demoøl og hengt på tannlegekontorer. I tillegg spiller jeg innebandy med jobben hver tirsdag. Jeg får altså gjort en del ting, men slitsomt er det – jeg sitter aldri stille og bare slapper av. Derfor har jeg nå bestemt meg for å flytte til Oslo. Den siste uken har altså blitt enda mer hektisk, i og med at jeg har vært på en del visninger. Heldigvis hadde jeg flaks nok både til å finne en leilighet jeg likte og å bli godtatt som leietaker av eieren. Det gjenstår å skrive en kontrakt og å få over tingene mine, deretter blir jeg en stolt beboer av hovedstaden.

Prosessen med å finne en leilighet var ganske spennende. Jeg merket fort at fokuset mitt har flyttet seg og at ting som var viktige sist jeg bodde i Oslo ikke var like viktige nå. Sist var nærhet til sentrumskjernen det viktigste for min del, denne gangen var det til slutt nærhet til skog og natur som ble det utslagsgivende. Jeg har begynt å tenke over ting som skapplass, uteplass, hvorvidt naboene er stille og rolige og hvor lang tid det tar til jobben. Voksen, altså.

Forhåpentligvis får jeg mye mer tid til rådighet etter flyttingen. Jeg henger en del etter med ting jeg skal gjøre, spesielt for FriBit. Trening ligger også høyt på lista over ting jeg vil gjøre mer av. Joggingen på lørdager og innebandyen på tirsdager er egentlig ikke nok. Å bo i byen gjør at jeg ikke blir like avhenging av timeplanen til NSB, og det bør kunne utnyttes til å optimalisere tidsbruken bedre. Sist men ikke minst håper jeg å få i gang noe mer brettspilling, det er nok den tingen som har havnet desidert nederst på alle prioriteringslister.

I dag har jeg kjøpt mikrobølgeovn og sett meg ut en tv jeg har lyst på. Foruten strykejern har jeg alt annet jeg trenger stående på et lager i Oslo. Det har stått der et år, og jeg gleder meg til å ta det frem igjen. Spesielt eskene med bøker kommer til å bli spennende, jeg vet jeg har en del interessante bøker jeg ikke har rukket å lese og sikkert har glemt at jeg har. Med andre ord ser jeg frem til mange koselige stunder fremover. Kanskje får jeg tid til å blogge om dem også?

FacebookTwitterWordPressShare

Morro med tog

21:00 4. januar 2010

Livet som pendler er ikke alltid like morsomt. I dag brukte jeg over 13 timer på å komme meg inn til Oslo, jobbe 8 timer, og komme meg hjem igjen. Legger man til at jeg våknet 3:25 i natt grunnet dårlig feriedøgnrytme er årets hittil kjipeste dag komplett. På toppen av alt dette var det første dag som fast ansatt i jobben, ikke akkurat det man kan kalle en flying start.

Dagens hendelser fikk i alle fall fart på bloggingen min for Drammenbanen. Det ble faktisk 2 innlegg, siden toget var forsinket både til og fra jobb. Dette fungerer bedre som flying start, men det er en start jeg godt kunne ha vært foruten. I ekte bloggånd kryssposter jeg innleggene mine her:
Les resten av innlegget »

FacebookTwitterWordPressShare

En nyttårshilsen

13:20 1. januar 2010

I går fikk jeg en nyttårshilsen fra «grøtnissene» et sted i Norge. Semi-nye kommunikasjonsmidler tro ble den overlevert via MMS. Motivet, et lite barn som gleder seg over grøtkjelen, var fint. Null problemer altså. Bortsett fra ett. Jeg kjenner ikke grøtnissene. Akkurat som om man fra tid til annen får en feiloppringing fikk jeg altså her en feilsending.

Det var ikke noe galt med bildet som sådan. Det var et innblikk i en annen families liv, sågar et de hadde valgt å dele med andre. Allikevel følte jeg meg som en inntrenger, i og med at jeg ikke har noe med denne familien å gjøre. Men dette var heller ikke et stort problem. Jeg hadde nok å gjøre til at bildet, etter at det var slettet fra telefonen, lett kunne gått i glemmeboken.

Problemet med feilsendingen, for min del, var at den var nok et bevis på hvor lett det er å gjøre feil. Hadde motivet på bildet vært et litt annet, f.eks det samme barnet i et badekar, og mottageren en annen enn meg kunne dette slått uheldig ut. Siden telefonnummeret fulgte med er det i vår tids informasjonsalder altfor lett å finne ut hvor familien bor. Det skal selvsagt litt til før historien får en virkelig bitter slutt. Statistisk sett er nok sjansene for det svært små. Allikevel, det er altfor lett å gjøre feil i dagens informasjonssamfunn. Personen som sendte meg meldingen i går kan like gjerne være samme person som har ansvaret for å sende over informasjonen om deg selv til Politiet hvis Datalagringsdirektivet går igjennom. Personen kan også være ansatt i Folkeregistret, en vilkårlig bank eller andre steder som jobber med personopplysninger. Heldigvis er sjansene for det også relativt små.

Jeg tror ikke jeg var den eneste som fikk en feilsendt melding i går. Selv om inntoget av sosiale medier tydeligvis fører til nedgang i telefonbruken rundt jul og nyttår, var nok allikevel mengden av meldinger større enn på en vanlig dag. Og en økt mengde meldinger øker sjansen for feilsending, akkurat som en økt mengde med transaksjoner av personopplysninger vil gjøre det samme. Forhåpentligvis vil det i 2010 bli mer bevissthet om dette. Det er lov å håpe, i alle fall 1. januar.

FacebookTwitterWordPressShare

Ting man kan gjøre i en juleferie

23:56 30. desember 2009

Siden jeg er så heldig at jeg har en jobb hvor man automatisk får juleferie har jeg tilbragt den siste uken hjemme. Ferien var sårt tiltrengt. Livet mitt har gått i ett helt siden i sommer, lett fordelt mellom jobben, demoscenen og fri kultur-miljøet. Ved siden av dette kommer pendling, som også tar en stor del av dagen. Alt dette har gjort at jeg har hatt rundt en time mellom hjemkomst og sengetid daglig, og på den tiden skal jeg få plass til alle de andre tingene jeg liker å gjøre. Det har fungert ganske dårlig. Derfor har jeg brukt denne ferien til å gjøre en del av de tingene jeg har hatt lyst til å gjøre de siste seks månedene. Siden jeg er like glad i lister som hovedpersonen i Naiv.Super har jeg laget en liten oversikt for å dele med alle andre:

  1. Se film. Siden jeg liker å se filmer i ett og ikke dele dem opp blir det lite filmtitting til vanlig. Jeg har rett og slett ikke nok tid til overs etter at jeg kommer hjem. Julen er jo også ganske perfekt for dette, siden en del tv-kanaler viser mer film enn vanlig.
  2. Trene. Trening er en av de andre tingene jeg aldri har tid til i dagliglivet. Selv en liten joggetur vil drepe over 50% av tiden jeg har til rådighet hver dag.
  3. Spise frokost. Dette er nok den tingen på listen som får flest til å lure på hvorfor den kommer som et eget punkt. Men jeg har faktisk aldri mulighet til å kose meg med en god frokost. Magen min liker ikke å spise den første timen etter at jeg har stått opp, så for å få i meg noe før avreise om morgenen må jeg i så tilfelle stå opp en time tidligere. Det vil fjerne all tid jeg har om kvelden, så frokosten blir ofte skadelidende.
  4. Lese. Jeg får faktisk lest en del til vanlig også. Det er en av de få tingene jeg kan gjøre på toget både på vei til og fra jobb (hvis jeg er heldig og toget ikke er overfullt). Men for en som liker lange sesjoner ala fire-fem timer med en bok kjennes det allikevel ut som om jeg leser for lite.
  5. Spille. Både Wii’en, DS’en og alle brettspillene mine har ligget brakk i månedsvis. Jeg har ikke engang kommet igjennom det nye Zelda-spillet, noe som er ganske uhørt til meg å være.
  6. NFL. Jeg innrømmer gladelig at jeg er ganske sportsinteressert. Jeg innrømmer også at det nok er den tingen, ved siden av trening, som lider mest av tidsbristen min. Derfor er det også den tingen jeg har brukt mest tid på i juleferien. Valget har falt på amerikansk fotball. Jeg har bestemt meg for at jeg for en gangs skyld skal se en SuperBowl hvor jeg vet litt mer om lagene som er med. Samtidig har jeg måttet velge meg lag jeg kan følge, og for øyeblikket heier jeg på New York Jets og Minnesota Vikings. Grunnene er simple: man kan med litt godvilje tilegne Vikings norske røtter, og Kevin Arnold fra «The Wonder Years» hadde en Jets-jakke i alle sesongene. Bedre grunner til å følge lag skal man lete lenge etter.
  7. Sove. Jeg forsøker å få mellom åtte og ni timers søvn hver dag, det er omtrent det jeg trenger. Vanligvis blir det ikke mer enn sju, noen ganger seks, som er alt for lite. De siste dagene har jeg derfor klokket inn ca tolv timer søvn daglig. Det hjelper.

Merk at blogging ikke står på listen. Nå som jeg endelig har tid til å faktisk sette meg ned og skrive ting har jeg mistet all inspirasjon. De tingene jeg hadde lyst til å skrive om tidligere føles (igjen) håpløst utdaterte. Kanskje får jeg tid til å bedre på det i de fire dagene jeg har igjen av ferien. Time will show.

FacebookTwitterWordPressShare

Obama

16:19 11. desember 2009

Mange har skrevet om Obamas besøk i Norge, hvorvidt han fortjener prisen eller ikke og lignende. Det meste er sagt. Derfor nøyer jeg meg med en liten oppsummering av øyeblikk jeg kommer til å huske fra gårsdagen.

  • Journalistene som ikke fant på annet å snakke om enn bilen til Obama i ventetiden frem til han kom ut av flyet.
  • Statsministerens (ut)tale.
  • Jaglands (ut)tale.
  • Mette-Marit, som er mer lettrørt enn meg. Ikke at jeg trodde det var mulig.
  • Demonstrantene foran Grand som hadde klart å skrive movment på banneret sitt.
  • Alle som ventet på grønt lys før de gikk over veien i Akersgata, noe som aldri skjer. Kan ha hatt noe med bevæpnede vakter å gjøre.
  • Appelholderen som manet til glede på Youngstorget, og 1-åringen som begynte å hylgrine i samme øyeblikk.
  • Fyren som stod bak meg på Eidsvolls plass og klarte å sette fast refleksen sin i glidelåsen på sekken min.
  • Folkene som stod litt lenger borte fra meg og spontant lagde et «ned med plakaten»-kamprop for å få en person lengre frem til ikke å blokkere utsikten deres (det fungerte).
  • Snipere på toppen av Stortinget, sammen med det faktum at Stortingsrepresentanter omtrent var de eneste som brøt vindusforbudet.
  • Obama som vinket og var altfor langt unna til at man egentlig så ham.
  • Møtet med Audun Herning som var vakt rundt demonstrasjonstoget og hadde en lang monolog om hvordan de måtte hjelpe folk som aldri gikk i fakkeltog med å slukke faklene – samtidig som han påpekte at vi hadde gått i «omg omg Obama»-toget.
FacebookTwitterWordPressShare